Av Arve, 24.01.2017

Hei igjen, og ønsker å takke dere alle for en flott tur til Tour de France 2016.

Turen startet for mange på Gardermoen, hvor vi både forventningsfulle og spente møttes før avreise, men reisefølget var først komplett etter mellomlandingen i Danmark. Noen hadde vært med tidligere, men for de aller fleste var dette første gangen til verdens største sykkelritt. Vi kom til Charmonix samme kveld, dette ble vår base i 4 dager, den lille alpebyen lå midt i smørøyet for planene vi hadde disse dagene.

 

Andre dagen dro vi til Finhaut, en liten alpeby i Sveits. Lille Finhaut, med sine nesten 400 innbyggere hadde vel aldri opplevd å ha så mange besøkende før. Men en fest ble det, med felles lunsj og kanon-vær ble stemningen god. Forventningene var for alle stor da vi endelig skulle få se verdens største sykkelritt med egne øyne. Vi fant oss en plass vi kunne se de godt og ventet til de kom. Praten satt løst og stemningen var høy, det er noe med det å reise så mange, så ulike og så ukjente, men allikevel har alle en felles interesse som skaper et samhold.

Denne dagen gav oss muligheten til å virkelig se syklistene, det var varmt og det var bratt og syklistene var vel antagelig ganske slitene da de passerte oss, spredt var de og. Vi heiet de frem med norske flagg og trøyer så godt vi bare kunne, enkelte syklister så det også ut til å ha en liten effekt på da de smilte og lo litt til oss. Togturen tilbake ble et lite kapittel for seg selv, men ikke alt går på skinner på turer som dette, og litt tålmodighet må man ha.

 

På dag nummer tre så skulle vi se starten på tempoen og bussen gikk til Sallanches. Dette var dagen vi hadde muligheten til å få komme tett innpå rytterne. Den store gruppen vi hadde vært dagen i forveien delte seg nå inn i mindre utbrytergrupper, med et mål for øyet, å finne syklistene. Vi heiet de ut i fra startstreken og håpet på god fart gjennom den tøffe bakketempoen.  De aller fleste fikk treffe sine helter, noen hadde møtt Alexander Kristoff, mens andre hadde gått av skaftet for å få treffe Edvald Boasson Hagen. Og det var en strålende fornøyd gjeng på bussen tilbake til Charmonix, mobiltelefonene var fulle av nærbilder og selfier med våre helter i denne touren.

Tilbake i Chamonix var det flere som var med på å ta gondolbanen opp til Aiguille du Midi, for å nyte utsikten ut mot Mont Blanc. Her oppe var det også enda flere som fikk fylt opp mobilene sine med bilder av oksen fra Grimstad - Thor Hushovd. Dagen ble avsluttet med en hyggelig felles middag i Chamonix. Noen avsluttet kvelden her, mens andre fortsatte ut i de små timer.

 

På dag nummer fire skulle vi egentlig sett målgang i Bettex, men uvær gjorde at planene ble endret. Vi dro til Route de Lardin og så etappen i bakkene der hvor det var en stigning på 8,2 %. Vi samlet oss på en høyde med litt utsikt både oppover og nedover, slik hadde vi god oversikt når rytterne kom. Stemningen var på topp og enkelte fra gruppen stod for underholdningen til stor jubel og heiarop fra resten, og en liten smule irritasjon fra danske vikinger?! Og i et lite øyeblikk nådde også stemningen bånn, da små rosa maskiner forsvinner og alle trår til for å lette, før eieren plutselig kom på at h*n hadde sykkeltrøya på seg og der er jo lommene på ryggen! Og latteren satt løst igjen.

Dette var også dagen da enkelte var villige til å ofre “livet” for å få reklamere fra karavanen, det ble heldigvis ingen store skader hverken på mennesker eller materiell. Jubelen var stor da rytterne kom klatrende opp bakkene og det ble ikke gjort forskjell hverken på nasjonalitet eller lag, her ble alle heiet frem. Tilbake i Chamonix fortsatte festen utover kvelden for mange, med live musikk, sang og mye latter.

 

Den femte dagen ble det også forandringer i planene, da vi egentlig skulle ha sett enda en fjelletappe og ha felles lunsj ute i det fri. Uværet satte igjen en stopper for dette, men til gjengjeld fikk vi heller en trivelig spansk lunsj like ved Saint Jeoire. Det var også her vi traff reisefølget fra weekendturen. Nå var vi plutselig blitt 70 Norske patrioter som skulle heie rytterne frem, og med-kjøpte plastflasker med sangaria fra spanjolene var stemningen igjen upåklagelig. Og den ble ikke dårligere av at Dag Otto stoppet, han ble stående en god stund og intervjue disse blide Norske supporterne, kinnene ble varme av klemmer og igjen ble mobilen fylt opp med gode minner fra touren.

Vi hadde igjen fått plassert oss på en god plass med fin utsikt mot veien der rytterne kom. Det eneste vi ikke klarte unngå denne dagen var regnet, 70 kliss våte nordmenn jublet frem hver eneste rytter som passerte. Heldigvis hadde de aller fleste fått T-skjorter fra Vitell som vi kunne tørke oss med på bussen etterpå. Bussturen tok oss tilbake til Sveits og Geneve, hvor TGV´en tok oss videre til Paris.

 

Den sjette dagen og siste etappen i årets Tour de France, vi skulle til Norskesvingen på Champs-Élysées. Vi møttes alle 70 i resepsjonen på hotellet og gikk i samlet tropp til togstasjonen. Vi så nok ut som et norsk 17. mai tog der vi gikk med både flagg og trøyer i norske farger. I norskesvingen var det selvfølgelig stor stemning. I strålende fint vær og minibanken lett tilgjengelig fikk de aller fleste denne dagen i seg nok væske. Enkelte tok også turen ned på tivoliet like bortenfor baren. Tiden gikk fort, med god stemning og godt humør i timene vi måtte vente før først jentene syklet forbi, etterpå kom de store gutta. De ble heit og sunget frem runde etter runde. Ai-ai-ai-Ai-ai-ai.

Kvelden og turen ble avsluttet med en flott 3 retters middag i Paris samme kvelden med nesten 70 nordmenn tilstede. Tusen takk for touren i år alle sammen :) 

 

 

 

Del innlegget